Måned: februar 2018

Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den første artikkelen i serien. Her kan du lese del 2 og del 3.

«Så langt i 2018 har vi sett to avgiftsøkninger på F-gasser – tidligere var det prisøkninger en gang i året fra både leverandører og myndighetene sin side. Avgiftene, kravene og kvotene øker rett og slett så fort at leverandørene hele tiden må øke prisene sine. Prisene på F-gasser har blitt ferskvare – og man må oppdatere seg fra dag til dag», sier servicesjef Frode Buran i Bartnes AS.

F-gassene blir brukt som kuldemedium i blant annet kjøle- og fryseanlegg. Gassene har en høy drivhuseffekt og EU har laget et direktiv for å tilfredsstille sine forpliktelser og målene som er satt av FNs klimapanel. I praksis betyr dette at det blir økonomiske konsekvenser for alle som må kjøpe F-gasser i fremtiden.

Det lønner seg overhodet ikke å lage nye anlegg basert på F-gasser. Når det gjelder eldre anlegg vil selv den minste lekkasje koste mye. Gjennom en rekke tiltak skal prisen på de såkalte F-gassene nå presses opp av både norske myndigheter og av EU.

F-gassene fremstilles industrielt. «I sin tid ble disse kuldemediene valgt siden de var giftfrie og trygge for de som skal håndtere de. Det er nettopp disse egenskapene som gjør at de har høy klimaeffekt: de lar seg ikke bryt ned naturlig», sier John Akre-Aas, produktsjef i Moderne Kjøling AS, og en av Norges fremste eksperter på F-gass-forordningen.

Å fase ut bruken av F-gasser på kun 15 år sees på som sannsynlig siden det finnes gode og tilgjengelige alternativer til F-gassene på markedet.

Prisøkning

Prisen på et av de mest populære kuldemediene (R404A) har steget dramatisk det siste året. Samtidig falt tilgangen til F-gasser med 32% i løpet av 2017. «Av alle tiltakene som innføres i EU er nok det siste det mest effektive: Strupingen av tilgangen til gass i markedet», sier Akre-Aas. (ligger bilde av Akre-Aas i mappa)

Tilgangen forsvinner

Honeywell er blant de største produsentene av kuldemedier, og de har allerede varslet at de stopper salget av R404A og andre kuldemedier med høy klimaeffekt i løpet av 2018. Chemours, en annen stor produsent forteller at de planlegger en månedlig prisøkning på mellom 25 til 30% på R404A.

Det er altså ikke bare de som setter miljøhensyn høyest som har god grunn til å bytte til mer miljøvennlige kuldemedier – prisen på kuldemedier har blitt så høy at det for mange vil bli veldig dyrt ikke å oppgradere anleggene sine.

«En av våre kunder oppdaget en lekkasje på sitt anlegg nå i forrige uke. Kuldemediet de bruker koster nå over 4 000,- per kilo. På grunn av rask respons mistet de bare 25 kilo kuldemedium. Ved større lekkasjer kan prisene på F-gasser rett og slett knekke ryggen på en bedrift», poengterer Buran i Bartnes.

Stadige innstramminger

Den aller første versjonen av F-gass-forordningen ble innført av EU i 2006 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden. I 2015 ble forordningen strammet inn ved å blant annet begrense tilgangen til F-gassene. I 2030 er målet at bruken av F-gasser skal være på 1/5 av nivået man så i 2015.

Det brukes en rekke forskjellige begreper når F-gass-forordningen omtales.
De viktigste er:

F-gasser

Fluorholdige gasser. Menneskelagde gasser som bidrar til drivhuseffekten i århundrer etter at de produseres. De skader ikke ozonlaget og er energieffektive – men har høy GWP-verdi (Global Warming Potential*) – altså har de høy effekt på global oppvarming.

HFK-gasser

Hydrofluorkarboner. HFK-gasser er den mest utbredte undergruppen av F-gasser. HFK- gassene inneholder hydrogen, fluor og karbon. Ble introdusert som erstatning for kuldemedier som brøt ned ozonlaget på tidlig 90-tall, og har vært dominerende på markedet siden midten av 90-tallet.

F-gassenes, og andre drivhusgasser sin effekt på miljøet, graderes etter en skala som forkortes GWP. GWP står for Global Warming Potential. GWP-verdien til en gass defineres som den akkumulerte påvirkningen ett tonn utslipp av gassen har på global oppvarming, sammenlignet med ett tonn CO2. CO2 har således den laveste GWP-verdien siden 1 tonn med utslipp tilsvarer 1 tonn med utslipp – mens de verste F-gassene har mange tusen ganger høyere GWP-verdi.