EU og norske myndigheter har besluttet at det skal være dyrt med F-gass-utslipp. Det finnes en rekke krav til deg som anleggseier – men med dagens prisutvikling er den økonomiske belastningen grunn nok til å oppgradere, jevnlig kontrollere eller bytte ut eksisterende anlegg.

Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den andre artikkelen i serien. Du kan lese del 1 her.

 

«Eldre anlegg vil få flere og flere svake punkter som fører til lekkasje. Alt fra korrosjon og feil på pakninger til slitasje på grunn av vibrasjon gjør at lekkasjer forekommer. Med dagens pris på F-gasser, og med den prisutviklingen vi ser, vil det bli svært kostbart for de anleggseierne som ikke utbedrer anlegget sitt», sier John Akre-Aas, produktsjef i Moderne Kjøling AS, og en av Norges fremste eksperter på F-gass-forordningen.

Øker i omfang
I 2016 utgjorde F-gass-utslippene 200 000 tonn CO2-ekvivalenter her i Norge, eller 0,4 prosent av de totale klimagassutslippene. «Etter hvert som klimatiltakene øker også på andre områder antas det at F-gass-utslipp vil utgjøre en større del av det norske klimaregnskapet i fremtiden. Det er derfor EU og norske myndigheter nå er føre var og innskrenker utslippene», sier Akre-Aas.

I Norge har vi hatt relativt store utslipp av fluorholdige gasser, eller F-gasser. Utslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser) fra produksjonen av aluminium har vært relativt store, men er nå redusert. I dag utgjør utslipp av hydrofluorkarboner (HFK-gasser), spesielt fra kjøle- og fryseanlegg, de største utslippene av F-gasser.

Les grunnleggende informasjon om F-gass-forordningen med begrepsforklaringer i artikkelen vår fra februar 2018 her.

Gassdetektorer – billig forsikring
Ved å installere gassdetektor utløses det umiddelbart alarm ved lekkasjer – slik at både du og eventuelt servicepartneren din kan ta tak i lekkasjen med en gang. «En gassdetektor er billig å installere – både kjøpet av detektoren og selve installasjonen spares inn allerede ved første lekkasje», sier Frode Buran i Bartnes. I tillegg får du et langt sikrere anlegg – og jo raskere lekkasjen oppdages, jo mindre av de dyre kuldemediene rekker å lekke ut.

Fjernovervåkning – IWMAC
God fjernovervåking og ordentlige systemer for fjernstyring er en god måte å unngå varetap og dyre lekkasjer.

Vi i Bartnes er sertifisert IWMAC-partner og anbefaler deres alarmsentral for 24-timers overvåkning av anlegget. Fjernovervåkning med IWMACs verktøy for temperaturovervåkning betyr at du hele tiden, uansett hvor du er i verden, har kontroll på anleggets tilstand.

«IWMAC-systemet gir full kontroll og god nattesøvn», sier Ståle Eriksen i IWMAC. Med overvåkning fra IWMAC kan driftsansvarlig for kulde- og kjøleanlegg hele tiden føle seg trygg på at eventuelle feil plukkes opp med en gang. «I vårt system kan alle regulatortyper integreres, uavhengig av hvilken produsent eller kommunikasjonsprotokoll de bruker. Data kan leses i sanntid eller i rapporter – i tillegg til at det sendes ut varsler og alarmer ved feil og avvik», forklarer Eriksen.

IWMAC-systemet legger ikke bare til rette for at avvik oppdages, det er også langt enklere å gjøre noe med feilen. «Kuldemontøren kan fjernstyre anlegget og dermed stenge anlegget med en gang. Slik unngås de verste og mest kostbare lekkasjene», sier Eriksen i IWMAC.

Eriksen sier at de ekstreme prisøkningene på kuldemedier har ført til sterk økning i henvendelser fra dagligvarebransjen. «Det er rett og slett for dyrt med lekkasjer. Nå ser vi at både små, store og mellomstore butikker ønsker komplett kontroll på anleggene sine», forteller Eriksen.

Jevnlig service og kuldemedieregnskap
«De som går inn for en planmessig serviceavtale kan unngå de dyrene lekkasjene. Serviceteknikerne forebygger lekkasjer ved å kontrollere anleggets ytelse og tetthet jevnlig. I EU for øvrig er det allerede krav til at anleggets tetthet verifiseres med jevne mellomrom. Dette regelverket kommer også til Norge snart», forklarer Akre-Aas. Også i Norge skal det føres kuldemedieregnskap. Dette skal føres av håndverkeren som inspiserer anlegget, mens det skal oppbevares av anleggseieren.

Likevel vil ikke Akre-Aas konkludere med at alle bør fornye anlegget sitt umiddelbart. «Det er store individuelle forskjeller på anleggene – og det bør tas en vurdering ut ifra lekkasjehistorikk og anleggets alder når man vurderer å oppgradere eller bytte anlegg. Et anlegg som har hatt flere lekkasjer tidligere kan man anta vil ha lekkasjer også i fremtiden.»

Hva er alternativet?
I mai publiserer vi en artikkel om alternativene til F-gassene. Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å motta artikkelen allerede nå. Vi i Bartnes kan også gi deg råd og informasjon om du tar kontakt.

Krav til lekkasjekontroll er pålagt med hyppighet fra en til fire ganger i året:
• Anlegg med mer enn 3kg gass skal kontrolleres hver 12. mnd.
• Anlegg med mer enn 30kg gass skal kontrolleres hver 6. mnd.
• Anlegg med mer enn 300kg gass skal kontrolleres hver 3. mnd.
Her er det muligheter for å halvere hyppigheten av kontroller ved å installere gassdetektor, som kontinuerlig overvåker anlegget for lekkasjer.

Regn om F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter
Grenseverdiene som gjelder i den nye forordningen er angitt i CO2-ekvivalenter. Om du ønsker å omdanne F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter kan du for eksempel bruke denne nettkalkulatoren.

Vi kan F-gass-forordningen
Vi i Bartnes har inngående kjennskap til F-gass-forordningen og er sertifisert i henhold til de kravene som EU og norske myndigheter har til kuldebransjen. Vi har også fulgt utviklingen av F-gass-forordningen hele veien og er alltid oppdatert på det siste av endringer og krav.

Snakk med oss om F-gass-forordningen i dag.