Forfatter: Webtron
Fjernet 479 tonn CO2- ekvivalenter med nytt kjøleanleggBartnes har siden 2018 hatt ansvar for service og vedlikehold på EMGS sitt kjøleanlegg, og var godt kjent med anleggets mange oppgraderingsbehov. Anlegget, med pumpesirkulasjon av kuldemediet R-134a var fra 2007, og dimensjonert for forrige generasjons servere – som avga betydelig mer varme enn dagens servere.
— Den gamle løsningen til EMGS hadde store fyllingsmengder og trengte oppgradering grunnet lekkasjer og aldring. Lekkasje av kuldemedier er svært kostbart – og veldig skadelig for miljøet. Vi har levert et nytt system med vannkjølte dataromskjølere og et luftkjølt isvannsanlegg med R290 (propan) som kuldemedium, slik at de i dag har et klimanøytralt og moderne kjøleanlegg, sier Stian Stene, prosjektleder i Bartnes.
Krever god planlegging
Stene var prosjektleder for det nye kjøleanlegget til EMGS. På et slikt prosjekt må logistikken være feilfri, og all installasjon må planlegges nøye for å unngå nedetid på serverne.
— I Bartnes har vi høy kompetanse på kuldeanlegg til ulike lokasjoner. Å installere et nytt anlegg til en kunde som EMGS, som har sitt eget datarom, skiller seg fra andre leveranser vi ofte gjør. Serverne måtte være i drift under hele prosjektet, sier Stene, og utdyper:
— Driftsstopp ville ha store konsekvenser for dataprosesseringen til EMGS, som går kontinuerlig. Derfor måtte vi sikre en svært rask oppkobling av det nye anlegget. Det krever feilfri planlegging.
Installasjonen ble en suksess, og på tampen av 2020 stod det splitter nye anlegget klart.
Kraftig reduksjon i kuldemedium
Det nye anlegget er en luftkjølt isvannsmaskin med naturlig kuldemedium R290 (propan), med kun tolv kilo propan fordelt på to kretser. Det er en stor reduksjon i fyllingsmengde fra det forrige anlegget, som hadde en fyllingsmengde på 384 kilo HFK- kuldemedium.
— Det nye anlegget er dimensjonert for dagens behov. Vi har erstattet flere hundre kilo HFK- kuldemedium med en løsning med naturlig kuldemedium, avslutter Stene.
Har du behov for serviceavtaler eller oppgradering av kuldeanlegget til ditt datarom?
Energieffektiv butikkjøling til nye Extra
Miljøvennlige kuldemedier
Bare i Europa er det hundretusenvis av dagligvarebutikker. Hver og en av butikkene bruker sin andel energi for å holde varene kalde og frosne – samtidig som resten av butikken til tider trengs å varmes. Energibesparelse i dagligvarebransjen har derfor tatt sin plass i søkelyset de siste årene.
— De gamle kuldemediene må vike for de mer miljøvennlige og naturlige mediene som CO2 og R290 (teknisk propan). Coop er sitt miljøansvar bevisst og tar det grønne skiftet på alvor, innleder Einar Stene, daglig leder i Bartnes.
40 % energireduksjon med glassdører
I tillegg til å velge naturlige kuldemedier bidrar moderne kjøle- og frysedisker til å redusere energiforbruket til butikken. Kjøledisker med glassdører har for lengst satt standarden hos Coop.
— Glassdører holder kulden inne hele døgnet, med unntak av øyeblikkene der kunder henter ut varer. At kulden holdes inne hele døgnet bidrar til reduserte energikostnader. I tillegg har nye kjøledisker LED-belysning – bare det utgjør en stor besparelse.
Stene påpeker at de nye kjølediskene gir en energireduksjon på 40 %, sammenlignet med tradisjonelle disker med åpne fronter.
Gjenbruker varmen som fjernes
For å nyttegjøre varmen som fjernes fra kjølediskene og fryserommet er det installert et varmegjenvinningssystem, tilsvarende en varmepumpe. Systemet gjenbruker varmen til å varme opp butikken når det trengs. Det gir også store energibesparelser i den videre driften.
Et årelangt samarbeid
Bartnes har samarbeidet med Coop Midt-Norge i en årrekke, hvor nå nye Extra Byneset er den siste i rekka.
— Sist sommer leverte vi kjøle- og frysedisker samt kulde til en ny flott Extra-butikk på Lilleby i Trondheim, avslutter Stene.
Bedre og best
Kjøle- og fryseanlegg med R404a har fått flere begrensinger, og eiere derfor bør ta et aktivt valg. I dag finnes det tre alternativer:
- Bedre: Konverter til et nytt kuldemedium med lavere GWP.
- Best: Bytt ut hele anlegget med et nytt CO2 eller propandrevet anlegg.
- Alternativ tre er å ikke gjøre noe i det hele tatt, og ende opp med et stort tap når krisen oppstår. Vi vet at mange sitter på gjerdet og venter med utskiftningen av kuldemedium for å spare penger her og nå, men ofte tilsvarer det store tap på sikt.
Ikke vent til lekkasjen oppstår
Uten tilsyn og vedlikehold er sjansen stor for at en lekkasje i kjøle- og fryseanlegget vil oppstå. Når uhellet først er ute og det oppstår lekkasje i et R404a-anlegg kan ikke kuldemontøren utbedre lekkasjen og fylle på mer av den samme gassen –loven krever at kuldemediet må byttes ut.
Ikke bare er en lekkasje svært skadelig for miljøet, det svir også i lommeboka. Lekker det ut 10 kilo gass tilsvarer det nærmere 21.000 kroner (uten fratrekk av behandlingsgebyrer o.l.) i avgifter som bokstavelig talt har gått opp i luften. Derfor anbefaler vi alle eiere av et kuldeanlegg å være fremtidsrettet, og bli med på det grønne skiftet nå.
Psst! I statsbudsjettet for 2021 er det lagt opp til en avgiftsøkning på 8,4 %.
Får igjen 250 000 kroner
I august 2020 refunderte vi nærmere to hundre tusen kroner til våre kunder som har byttet ut sitt gamle kuldemedium. Nå i oktober får vår nye kunde Goman Bakeriet refundert hele 250 000 kroner på sitt innbytte – det tilsvarer 50 % av investeringen i det nye anlegget deres.
Det lønner seg å velge miljøvennlig!
Ofte stilte spørsmål om innbytte av kuldemedier
Vi får ofte spørsmål om hvordan konverteringen fungerer, og hva bedriftene må gjøre for å bli med på det grønne skiftet. Vi har samlet noen vanlige spørsmål her:
Hvilke kuldemedier kan vi bytte til?
Det fins et hav av stoffer med lavere GWP enn myndighetskravet på 2500. Bartnes har god erfaring med to kuldemedier som vi anbefaler å konvertere til: R449a eller R452a. R449a har en GWP på 1397, mens R452a har en GWP på 2140 – vi forventer derfor at R449a har lengst levetid da myndighetene bestemmer lovlighet og tilgang til kuldemedier basert på GWP-verdi.
Merk at ingen av disse kuldemediene er miljøvennlige, men de er et bedre alternativ enn dagens R404a-gass. Bytter du til en av disse får du refundert avgiftene.
Hvordan går jeg frem for å konvertere anlegget mitt?
Start med å kontakte en F-gass-sertifisert bedrift som har lov til å gjøre jobben. I Bartnes kommer vi med en anbefaling etter befaring, inkludert totalpris for jobben. Vi sørger for konverteringen, innleveringen av kuldemediet og refusjonen av avgiftene.
Må jeg bytte ut inventaret i kjøleanlegget ved konvertering?
Ja og nei. Konverterer du til R449a eller R452a beholder du anlegget som det er – vi bytter ut kuldemediet og skifter nødvendige komponenter.
Ønsker du å være fremtidsrettet og proaktiv anbefaler vi å bytte ut hele anlegget og konvertere til CO2 eller propan, som er miljøvennlige kuldemedier. Flere av våre kunder har valgt å gå for denne investeringen, og de får både et fremtidsrettet anlegg og en stor refusjon for innbyttet.
Vil du drive proaktivt?
Frikjølingsanlegg
Det nye anlegget er et kombinert frikjølings- og propanlegg på 120 kW. «Frikjøleren gjør at det brukes uteluft til å kjøle ned isvannet, som i sin tur kjøler ned luften i magasinene. En slik form for ‘gratis kjøling’ betyr en betydelig besparelse på strømregninga, spesielt i årets kaldeste måneder», forklarer Rødahl.
Inne i sikringsmagasinet skal temperaturen være så konstant som mulig ved 8 grader, og luftfuktigheten 35%, for at alt som lagres skal ha lengst mulig levetid.
Mangfoldig magasin
Sikringsmagasinet rommer en viktig del av Norges kulturarv av trykt materiale, fotografier, film og lyd. Her bevares alle norske aviser fra den eldste utgitt i 1763 til gårsdagens avis. Her kan du finne norske bøker og blader, norsk TV og radiohistorie, norsk spillefilm og bånd med norsk pop og rock. Langt inne i fjellet tar Nasjonalbiblioteket vare på alt fra originalfoto av Henrik Ibsen, bøkene til Jo Nesbø og opptak av Åge Aleksandersen.
Fra R-22 til propan
Da det gamle anlegget nærmet seg slutten av sin levetid ble det besluttet at et nytt anlegg både skulle være energieffektivt og bruke et naturlig kuldemedium. «Vi var nødt til å bytte ut anlegget, det var gammelt og vi hadde våre utfordringer med det til tider – men hovedårsaken var at det brukte R-22 som kjølemedium, og dette er ikke tillatt lengre», sier Rødahl. På det nye anlegget benyttes propan som kuldemedium.
Nitratmagasin og inngang til sikringsmagasin i Rana. Bilde tatt i forbindelse med produksjonen av gaveboka I manns minne og magasinet NB21, høsten 2006.
Om samarbeidet med Bartnes
Rødahl innrømmer at han var spent på samarbeidet med Bartnes. «Det er første gangen vi samarbeider med Bartnes, og jeg var heller ikke kjent med dem fra før av siden de er et Trondheims-firma. I ettertid sitter jeg igjen med et entydig positivt inntrykk», sier Rødahl.
Nasjonalbiblioteket stilte strenge krav til nedetid og ga en svært spesifikk beskrivelse av ønsket leveranse. «Bartnes har overholdt alle de kravene vi hadde i forkant. De har vært punktlige, presise og nøyaktige i arbeidet sitt. Når svingninger i inneklimaet er det verste som kan skje, er disse tingene spesielt viktig», poengterer Rødahl, som også fremhever Bartnes sin evne til å holde området de jobbet i ryddig.
Vant til nedetidskrav
Stian Stene i Bartnes sier at høye krav til kort nedetid er en del av hverdagen. «Vi jobber hele tiden for at alle driftsavbrudd blir så korte som mulig. Vi er vant til å jobbe med butikker – og det er ingen som liker å stenge butikken sin. Alt er overkommelig, det kreves bare god planlegging og koordinering», sier Stene.
Ærefullt oppdrag
Selv synes Stene at det har vært særdeles spennende å utføre oppdraget på sikringsmagasinet. «Vi var jo ikke inne i selve skattekammeret, men det er spesielt å jobbe med så uvurderlige ting. Alt vi gjør for våre kunder er viktig og verdifullt, likevel må jeg innrømme at det har vært litt spesielt å jobbe på anlegget, vel vitende om at det skal sørge for riktig luftkvalitet for nasjonalarven vår.»
I tillegg til den stødige og kunnskapsrike staben ved Nasjonalbiblioteket, gjør altså nå også et anlegg fra Bartnes også sin del av jobben for at ingen deler av norsk historie skal gå tapt for ettertiden.
Tunnel, inngang til sikringsmagasinet i Rana. Bilde tatt i forbindelse med produksjonen av gaveboka I manns minne og magasinet NB21, høsten 2006.
Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den tredje artikkelen i serien. Her kan du lese del 1 og del 2.
Dette CO2-anlegget har vi levert til Matpartner på Melhus. Les mer her.
Utfasing av KFK og HKFK
Klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK) er kuldemedier som bryter ned ozonlaget og bidrar til global oppvarming. Disse kan ikke lenger brukes i kuldeanlegg. Utfasingen av disse gassene førte til en overgang til bruk av F-gasser, som ikke bryter ned ozonlaget, men som altså påvirker miljøet i stor grad.
Miljøvennlige alternativer
Den eneste måten å sikre seg mot utslipp av HFK fra kuldeanlegg og varmepumper, er å skifte til alternative stoffer.
Naturlige kuldemedier, inkludert ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner, er alle miljøvennlige alternativer. De kan allerede i dag erstatte F-gasser i en rekke installasjoner og teknologien er under stadig utvikling. I fremtiden vil behovet for F-gasser forhåpentligvis være lik null.
I tillegg er det påbudt å gjennomføre jevnlig kontroll på eksisterende anlegg, jevnlig service og krav om en forsvarlig oppsamling av F-gassene når anleggene er klare for å byttes ut.
Tilsyn og regelbrudd
Lekkasjene klassifiseres som miljøkriminalitet. Miljødirektoratet har en egen tilsynsavdeling, som følger opp F-gass-lekkasjer fra kjøle- og fryseanlegg her i Norge. Det har allerede vært tilsyn hos både anleggseiere og entreprenører, men myndighetene gjør foreløpig ingen stor eller konsekvent innsats for å fange opp brudd på regelverket.
Vi har i en tidligere artikkel gjort rede for regimet med høye miljøavgifter som avhenger av kuldemediets effekt når det gjelder global oppvarming GWP (Global Warming Potensial). Dette koblet med knapphet på enkelte kuldemedier, tvinger entreprenører og anleggseiere til å tenke nytt.
«Lekkasjer har nå blitt så dyre at det for de aller fleste vil lønne seg å bytte til alternative kuldemedier. I fremtiden er det også rimelig å anta at myndighetene vil gjøre en større innsats for å straffe dem som ikke innretter seg etter de nye kravene. Da gjelder det å være føre var», sier Frode Buran i Bartnes.
De naturlige alternativene krever økt sikkerhet, men er trygge så lenge de forvaltes riktig og innenfor de ufravikelige regimene som er bestemt av myndigheter og kontrollorganer.
Ingen av sikkerhetskravene kommer til å stoppe eller bremse den pågående utviklingen. Den går sin gang, men kravene til designkunnskap hos entreprenører og brukerkunnskap hos anleggseiere skjerpes.
«Etableringskostnadene vil i de fleste tilfeller være noe høyere, men heves blikket fremover og mot horisonten, vil man redusere livsløpskostnader (LLC) og få høyere driftssikkerhet, ved å øke kvaliteten på anleggene og montasjejobben», poengterer Buran.
Lekkasjer har nå blitt så dyre at det for de aller fleste vil lønne seg å bytte til alternative kuldemedier. I fremtiden er det også rimelig å anta at myndighetene vil gjøre en større innsats for å straffe dem som ikke innretter seg etter de nye kravene. Da gjelder det å være føre var.
Frode Buran, servicesjef i Bartnes
Dette er alternativene
Så – hva skal du velge når du er klar til å bytte ut F-gassene? Det er i realiteten to alternativer som gjelder: karbondioksid (CO2) på større anlegg og propan på de minste.
Karbondioksid (CO2)
CO2 er et effektivt kuldemedium. I tillegg har det en langt lavere GWP-rangering enn alle andre alternativer. Der en kilo med de verste F-gassene tilsvarer tusenvis av kilo med CO2, tilsvarer naturlig nok en kilo CO2 – nøyaktig en kilo CO2.
Bartnes var svært tidlig ute med å tilby CO2-anlegg til sine kunder. For over 10 år siden monterte vi de aller første anleggene – og siden har vi hele veien styrket vår ekspertise på disse anleggene.
For å fungere optimalt som kuldemedium, må karbondioksidet være under svært høyt trykk. Ofte 20 ganger høyere trykk enn F-gassene krever. Det betyr at anlegget må være solid i både komponentvalg, prosjektering og ikke minst – installert på riktig måte.
CO2-anleggene passer best på kjøleanlegg med en effekt på over 3-5 kW/t. «De første kilowattene koster mye på et CO2-anlegg. Det betyr at man bør opp i litt større anlegg før det virkelig begynner å bli lønnsomt», sier Buran i Bartnes.
Propan – for anlegg opptil 5 kW/t
For de minste anleggene, for eksempel til små kjøleanlegg i restauranter, kan propan være et godt alternativ.
Drop-in
I tillegg finnes det såkalte drop-in medier som brukes av noen for å erstatte F-gassene på eksisterende anlegg. «Det har kommet en rekke stoffer som kan fylles på det eksisterende anlegget, der GWP-ratingen er halvparten av den originale F-gassen. Likevel er GWP-ratingen på flere tusen – så dette blir bare et plaster på såret. De som velger denne løsningen må uansett gjøre mer drastiske grep i nær fremtid for å overholde de kommende myndighetskravene», sier Buran.
F-gass-pant hos Bartnes
For å gjøre byttet over til miljøvennlige alternativer tilbyr Bartnes nå pant på F-gassen du allerede har på anlegget ditt. Om du bytter anlegg hos oss, leverer vi F-gassen fra anlegget ditt inn til Returgass og trekker fra den statlige avgiften (inntil kr. 1600,- per kilo) på den endelige kostnaden for anlegget ditt.
Klar til å bytte?
Vi i Bartnes har inngående kjennskap til F-gass-forordningen og er sertifisert i henhold til de kravene som EU og norske myndigheter har til kuldebransjen. Vi har også fulgt utviklingen av F-gass-forordningen hele veien og er alltid oppdatert på det siste av endringer og krav. Vi hjelper deg med å oppgradere til et av de mindre miljøskadelige kuldemediene.
I tillegg er vi blant de i Norge med lengst og bredest erfaring med CO2-anlegg av alle størrelser.
Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den andre artikkelen i serien. Her kan du lese del 1 og del 3.
Øker i omfang
I 2016 utgjorde F-gass-utslippene 200 000 tonn CO2-ekvivalenter her i Norge, eller 0,4 prosent av de totale klimagassutslippene. «Etter hvert som klimatiltakene øker også på andre områder antas det at F-gass- utslipp vil utgjøre en større del av det norske klimaregnskapet i fremtiden. Det er derfor EU og norske myndigheter nå er føre var og innskrenker utslippene», sier Akre-Aas.
I Norge har vi hatt relativt store utslipp av fluorholdige gasser, eller F-gasser. Utslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser) fra produksjonen av aluminium har vært relativt store, men er nå redusert. I dag utgjør utslipp av hydrofluorkarboner (HFK-gasser), spesielt fra kjøle- og fryseanlegg, de største utslippene av F-gasser.
Gassdetektorer – billig forsikring
Ved å installere gassdetektor utløses det umiddelbart alarm ved lekkasjer – slik at både du og eventuelt servicepartneren din kan ta tak i lekkasjen med en gang. «En gassdetektor er billig å installere – både kjøpet av detektoren og selve installasjonen spares inn allerede ved første lekkasje», sier Frode Buran i Bartnes. I tillegg får du et langt sikrere anlegg – og jo raskere lekkasjen oppdages, jo mindre av de dyre kuldemediene rekker å lekke ut.
Fjernovervåkning – IWMAC
God fjernovervåking og ordentlige systemer for fjernstyring er en god måte å unngå varetap og dyre lekkasjer.
Vi i Bartnes er sertifisert IWMAC-partner og anbefaler deres alarmsentral for 24-timers overvåkning av anlegget. Fjernovervåkning med IWMACs verktøy for temperaturovervåking betyr at du hele tiden, uansett hvor du er i verden, har kontroll på anleggets tilstand.
Med overvåkning fra IWMAC kan driftsansvarlig for kulde- og kjøleanlegg hele tiden føle seg trygg på at eventuelle feil plukkes opp med en gang. «IWMAC-systemet gir full kontroll og god nattesøvn. I vårt system kan alle regulatortyper integreres, uavhengig av hvilken produsent eller kommunikasjonsprotokoll de bruker. Data kan leses i sanntid eller i rapporter – i tillegg til at det sendes ut varsler og alarmer ved feil og avvik», forklarer Ståle Eriksen i IWMAC.
IWMAC-systemet legger ikke bare til rette for at avvik oppdages, det er også langt enklere å gjøre noe med feilen. «Kuldemontøren kan fjernstyre anlegget og dermed stenge anlegget med en gang. Slik unngås de verste og mest kostbare lekkasjene», sier Eriksen.
De ekstreme prisøkningene på kuldemedier har ført til sterk økning i henvendelser fra dagligvarebransjen. «Det er rett og slett for dyrt med lekkasjer. Nå ser vi at både små, store og mellomstore butikker ønsker komplett kontroll på anleggene sine», forteller Eriksen.
Jevnlig service og kuldemedieregnskap
«De som går inn for en planmessig serviceavtale kan unngå de dyrene lekkasjene. Serviceteknikerne forebygger lekkasjer ved å kontrollere anleggets ytelse og tetthet jevnlig. I EU for øvrig er det allerede krav til at anleggets tetthet verifiseres med jevne mellomrom. Dette regelverket kommer også til Norge snart», forklarer Akre-Aas. Også i Norge skal det føres kuldemedieregnskap. Dette skal føres av håndverkeren som inspiserer anlegget, mens det skal oppbevares av anleggseieren.
Likevel vil ikke Akre-Aas konkludere med at alle bør fornye anlegget sitt umiddelbart. «Det er store individuelle forskjeller på anleggene – og det bør tas en vurdering ut ifra lekkasjehistorikk og anleggets alder når man vurderer å oppgradere eller bytte anlegg. Et anlegg som har hatt flere lekkasjer tidligere kan man anta vil ha lekkasjer også i fremtiden.»
Hva er alternativet?
Krav til lekkasjekontroll er pålagt med hyppighet fra en til fire ganger i året:
- Anlegg med mer enn 3kg gass skal kontrolleres hver 12. mnd.
- Anlegg med mer enn 30kg gass skal kontrolleres hver 6. mnd.
- Anlegg med mer enn 300kg gass skal kontrolleres hver 3. mnd.
Her er det muligheter for å halvere hyppigheten av kontroller ved å installere gassdetektor, som kontinuerlig overvåker anlegget for lekkasjer.
Regn om F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter
Grenseverdiene som gjelder i den nye forordningen er angitt i CO2-ekvivalenter. Om du ønsker å omdanne F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter kan du for eksempel bruke denne nettkalkulatoren.
Vi kan F-gass-forordningen
Vi i Bartnes har inngående kjennskap til F-gass-forordningen og er sertifisert i henhold til de kravene som EU og norske myndigheter har til kuldebransjen. Vi har også fulgt utviklingen av F-gass-forordningen hele veien og er alltid oppdatert på det siste av endringer og krav.
Moderne løsning
Nå har de et anlegg som består av to transkritiske CO2-systemer. Valget av kuldemediet CO2 ble gjort på bakgrunn av de miljøvennlige og energieffektive egenskapene CO2 har. Et av CO2-anleggene, et såkalt MT-system, gir kulde til en isbank og kjøletunneller. Isbanken lagrer kulde i form av is som fryser utvendig på fryseplatene. Prosessen skaper overskuddsvarme som kan brukes til andre ting på bygget.
Anleggene skaper i sum overskuddsvarme som Matpartner bruker til alt fra gulvvarme, til oppvarming av ventilasjonsluft, tappevann og til og med snøsmelting om vinteren. Overskuddsvarmen avgis ved hjelp av gass-kjølere plassert på taket.
— Det at vi kan bruke energi som allerede er tilgjengelig er svært positivt for oss, det bidrar til både effektiv og miljøvennlig drift. Bartnes har vært en god partner og støttespiller. Vi har fått kommet med våre innspill og de har funnet gode løsninger basert på innspillene våre. Dialogen med Bartnes har også styrket min kompetanse innenfor kjøling, sier Smistad.
Selv om miljøhensynet har veid tungt – er det matkvaliteten de tenker mest på i det daglige. Matpartner har nå fått et lukket avkjølingssystem som bidrar til at de i enda større grad kan sikre kvaliteten og holdbarheten på produktene sine.
Kontinuerlig overvåkning
Å unngå driftsstans er ekstremt viktig for at kvaliteten på maten de produserer alltid skal være så høy som mulig. Derfor har de både inngått en tilsynsavtale med Bartnes, som blant annet innebærer halvårlig kontroll på hele anlegget, og installert omfattende overvåkning.
Bartnes og Matpartner har valgt å benytte IWMACs system for overvåkning – et system som gir både Matpartner og Bartnes sanntidsinformasjon om anleggets tilstand. Bartnes AS er IWMAC Certified Partner, noe som blant annet betyr at både enkeltansatte hos Bartnes og at Bartnes som selskap er sertifisert og har inngående kjennskap til systemet. «For oss som servicepartner betyr det at vi kan være på hugget til en hver tid – og fikse eventuelle avvik med en gang, uten at vi trenger å involvere Matpartner», forklarer daglig leder i Bartnes AS, Einar Stene.
Matpartner kan på sin side fortsette sin drift uten stopp i produksjonen.
— Bartnes har vært mer enn bare en leverandør for oss. Vi er stadig i samtale med dem og kunnskapen deres gjør at vi føler oss trygge og ivaretatt. Reisen fra starten og frem til i dag har vært problemfri. Bartnes har en serviceinnstilling som gjør at vi alltid får den hjelpen vi trenger, avslutter Smistad.
Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den første artikkelen i serien. Her kan du lese del 2 og del 3.
«Så langt i 2018 har vi sett to avgiftsøkninger på F-gasser – tidligere var det prisøkninger en gang i året fra både leverandører og myndighetene sin side. Avgiftene, kravene og kvotene øker rett og slett så fort at leverandørene hele tiden må øke prisene sine. Prisene på F-gasser har blitt ferskvare – og man må oppdatere seg fra dag til dag», sier servicesjef Frode Buran i Bartnes AS.
F-gassene blir brukt som kuldemedium i blant annet kjøle- og fryseanlegg. Gassene har en høy drivhuseffekt og EU har laget et direktiv for å tilfredsstille sine forpliktelser og målene som er satt av FNs klimapanel. I praksis betyr dette at det blir økonomiske konsekvenser for alle som må kjøpe F-gasser i fremtiden.
Det lønner seg overhodet ikke å lage nye anlegg basert på F-gasser. Når det gjelder eldre anlegg vil selv den minste lekkasje koste mye. Gjennom en rekke tiltak skal prisen på de såkalte F-gassene nå presses opp av både norske myndigheter og av EU.
F-gassene fremstilles industrielt. «I sin tid ble disse kuldemediene valgt siden de var giftfrie og trygge for de som skal håndtere de. Det er nettopp disse egenskapene som gjør at de har høy klimaeffekt: de lar seg ikke bryt ned naturlig», sier John Akre-Aas, produktsjef i Moderne Kjøling AS, og en av Norges fremste eksperter på F-gass-forordningen.
Å fase ut bruken av F-gasser på kun 15 år sees på som sannsynlig siden det finnes gode og tilgjengelige alternativer til F-gassene på markedet.
Prisøkning
Prisen på et av de mest populære kuldemediene (R404A) har steget dramatisk det siste året. Samtidig falt tilgangen til F-gasser med 32% i løpet av 2017. «Av alle tiltakene som innføres i EU er nok det siste det mest effektive: Strupingen av tilgangen til gass i markedet», sier Akre-Aas. (ligger bilde av Akre-Aas i mappa)
Tilgangen forsvinner
Honeywell er blant de største produsentene av kuldemedier, og de har allerede varslet at de stopper salget av R404A og andre kuldemedier med høy klimaeffekt i løpet av 2018. Chemours, en annen stor produsent forteller at de planlegger en månedlig prisøkning på mellom 25 til 30% på R404A.
Det er altså ikke bare de som setter miljøhensyn høyest som har god grunn til å bytte til mer miljøvennlige kuldemedier – prisen på kuldemedier har blitt så høy at det for mange vil bli veldig dyrt ikke å oppgradere anleggene sine.
«En av våre kunder oppdaget en lekkasje på sitt anlegg nå i forrige uke. Kuldemediet de bruker koster nå over 4 000,- per kilo. På grunn av rask respons mistet de bare 25 kilo kuldemedium. Ved større lekkasjer kan prisene på F-gasser rett og slett knekke ryggen på en bedrift», poengterer Buran i Bartnes.
Stadige innstramminger
Den aller første versjonen av F-gass-forordningen ble innført av EU i 2006 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden. I 2015 ble forordningen strammet inn ved å blant annet begrense tilgangen til F-gassene. I 2030 er målet at bruken av F-gasser skal være på 1/5 av nivået man så i 2015.
Det brukes en rekke forskjellige begreper når F-gass-forordningen omtales.
De viktigste er:
F-gasser
Fluorholdige gasser. Menneskelagde gasser som bidrar til drivhuseffekten i århundrer etter at de produseres. De skader ikke ozonlaget og er energieffektive – men har høy GWP-verdi (Global Warming Potential*) – altså har de høy effekt på global oppvarming.
HFK-gasser
Hydrofluorkarboner. HFK-gasser er den mest utbredte undergruppen av F-gasser. HFK- gassene inneholder hydrogen, fluor og karbon. Ble introdusert som erstatning for kuldemedier som brøt ned ozonlaget på tidlig 90-tall, og har vært dominerende på markedet siden midten av 90-tallet.
F-gassenes, og andre drivhusgasser sin effekt på miljøet, graderes etter en skala som forkortes GWP. GWP står for Global Warming Potential. GWP-verdien til en gass defineres som den akkumulerte påvirkningen ett tonn utslipp av gassen har på global oppvarming, sammenlignet med ett tonn CO2. CO2 har således den laveste GWP-verdien siden 1 tonn med utslipp tilsvarer 1 tonn med utslipp – mens de verste F-gassene har mange tusen ganger høyere GWP-verdi.
Regn om F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter
Grenseverdiene som gjelder i den nye forordningen er angitt i CO2-ekvivalenter. Om du ønsker å omdanne F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter kan du for eksempel bruke denne nettkalkulatoren.
Vi kan F-gass-forordningen
Vi i Bartnes har inngående kjennskap til F-gass-forordningen og er sertifisert i henhold til de kravene som EU og norske myndigheter har til kuldebransjen. Vi har også fulgt utviklingen av F-gass-forordningen hele veien og er alltid oppdatert på det siste av endringer og krav.