Kategori: Ukategorisert

Slik unngår du dyre F-gass-utslipp

Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den andre artikkelen i serien. Her kan du lese del 1 og del 3.

Øker i omfang

I 2016 utgjorde F-gass-utslippene 200 000 tonn CO2-ekvivalenter her i Norge, eller 0,4 prosent av de totale klimagassutslippene. «Etter hvert som klimatiltakene øker også på andre områder antas det at F-gass- utslipp vil utgjøre en større del av det norske klimaregnskapet i fremtiden. Det er derfor EU og norske myndigheter nå er føre var og innskrenker utslippene», sier Akre-Aas.

I Norge har vi hatt relativt store utslipp av fluorholdige gasser, eller F-gasser. Utslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser) fra produksjonen av aluminium har vært relativt store, men er nå redusert. I dag utgjør utslipp av hydrofluorkarboner (HFK-gasser), spesielt fra kjøle- og fryseanlegg, de største utslippene av F-gasser.

Gassdetektorer – billig forsikring

Ved å installere gassdetektor utløses det umiddelbart alarm ved lekkasjer – slik at både du og eventuelt servicepartneren din kan ta tak i lekkasjen med en gang. «En gassdetektor er billig å installere – både kjøpet av detektoren og selve installasjonen spares inn allerede ved første lekkasje», sier Frode Buran i Bartnes. I tillegg får du et langt sikrere anlegg – og jo raskere lekkasjen oppdages, jo mindre av de dyre kuldemediene rekker å lekke ut.

Fjernovervåkning – IWMAC

God fjernovervåking og ordentlige systemer for fjernstyring er en god måte å unngå varetap og dyre lekkasjer.

Vi i Bartnes er sertifisert IWMAC-partner og anbefaler deres alarmsentral for 24-timers overvåkning av anlegget. Fjernovervåkning med IWMACs verktøy for temperaturovervåking betyr at du hele tiden, uansett hvor du er i verden, har kontroll på anleggets tilstand.

Med overvåkning fra IWMAC kan driftsansvarlig for kulde- og kjøleanlegg hele tiden føle seg trygg på at eventuelle feil plukkes opp med en gang. «IWMAC-systemet gir full kontroll og god nattesøvn. I vårt system kan alle regulatortyper integreres, uavhengig av hvilken produsent eller kommunikasjonsprotokoll de bruker. Data kan leses i sanntid eller i rapporter – i tillegg til at det sendes ut varsler og alarmer ved feil og avvik», forklarer Ståle Eriksen i IWMAC.

IWMAC-systemet legger ikke bare til rette for at avvik oppdages, det er også langt enklere å gjøre noe med feilen. «Kuldemontøren kan fjernstyre anlegget og dermed stenge anlegget med en gang. Slik unngås de verste og mest kostbare lekkasjene», sier Eriksen.

De ekstreme prisøkningene på kuldemedier har ført til sterk økning i henvendelser fra dagligvarebransjen. «Det er rett og slett for dyrt med lekkasjer. Nå ser vi at både små, store og mellomstore butikker ønsker komplett kontroll på anleggene sine», forteller Eriksen.

Jevnlig service og kuldemedieregnskap

«De som går inn for en planmessig serviceavtale kan unngå de dyrene lekkasjene. Serviceteknikerne forebygger lekkasjer ved å kontrollere anleggets ytelse og tetthet jevnlig. I EU for øvrig er det allerede krav til at anleggets tetthet verifiseres med jevne mellomrom. Dette regelverket kommer også til Norge snart», forklarer Akre-Aas. Også i Norge skal det føres kuldemedieregnskap. Dette skal føres av håndverkeren som inspiserer anlegget, mens det skal oppbevares av anleggseieren.

Likevel vil ikke Akre-Aas konkludere med at alle bør fornye anlegget sitt umiddelbart. «Det er store individuelle forskjeller på anleggene – og det bør tas en vurdering ut ifra lekkasjehistorikk og anleggets alder når man vurderer å oppgradere eller bytte anlegg. Et anlegg som har hatt flere lekkasjer tidligere kan man anta vil ha lekkasjer også i fremtiden.»

Hva er alternativet?

Krav til lekkasjekontroll er pålagt med hyppighet fra en til fire ganger i året:

  • Anlegg med mer enn 3kg gass skal kontrolleres hver 12. mnd.
  • Anlegg med mer enn 30kg gass skal kontrolleres hver 6. mnd.
  • Anlegg med mer enn 300kg gass skal kontrolleres hver 3. mnd.

Her er det muligheter for å halvere hyppigheten av kontroller ved å installere gassdetektor, som kontinuerlig overvåker anlegget for lekkasjer.

Regn om F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter

Grenseverdiene som gjelder i den nye forordningen er angitt i CO2-ekvivalenter. Om du ønsker å omdanne F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter kan du for eksempel bruke denne nettkalkulatoren.

Vi kan F-gass-forordningen

Vi i Bartnes har inngående kjennskap til F-gass-forordningen og er sertifisert i henhold til de kravene som EU og norske myndigheter har til kuldebransjen. Vi har også fulgt utviklingen av F-gass-forordningen hele veien og er alltid oppdatert på det siste av endringer og krav.

Matpartner gikk for morgendagens løsninger i samarbeid med Bartnes

Moderne løsning

Nå har de et anlegg som består av to transkritiske CO2-systemer. Valget av kuldemediet CO2 ble gjort på bakgrunn av de miljøvennlige og energieffektive egenskapene CO2 har. Et av CO2-anleggene, et såkalt MT-system, gir kulde til en isbank og kjøletunneller. Isbanken lagrer kulde i form av is som fryser utvendig på fryseplatene. Prosessen skaper overskuddsvarme som kan brukes til andre ting på bygget.

Anleggene skaper i sum overskuddsvarme som Matpartner bruker til alt fra gulvvarme, til oppvarming av ventilasjonsluft, tappevann og til og med snøsmelting om vinteren. Overskuddsvarmen avgis ved hjelp av gass-kjølere plassert på taket.

— Det at vi kan bruke energi som allerede er tilgjengelig er svært positivt for oss, det bidrar til både effektiv og miljøvennlig drift. Bartnes har vært en god partner og støttespiller. Vi har fått kommet med våre innspill og de har funnet gode løsninger basert på innspillene våre. Dialogen med Bartnes har også styrket min kompetanse innenfor kjøling, sier Smistad.

Selv om miljøhensynet har veid tungt – er det matkvaliteten de tenker mest på i det daglige. Matpartner har nå fått et lukket avkjølingssystem som bidrar til at de i enda større grad kan sikre kvaliteten og holdbarheten på produktene sine.

Kontinuerlig overvåkning

Å unngå driftsstans er ekstremt viktig for at kvaliteten på maten de produserer alltid skal være så høy som mulig. Derfor har de både inngått en tilsynsavtale med Bartnes, som blant annet innebærer halvårlig kontroll på hele anlegget, og installert omfattende overvåkning.

Bartnes og Matpartner har valgt å benytte IWMACs system for overvåkning – et system som gir både Matpartner og Bartnes sanntidsinformasjon om anleggets tilstand. Bartnes AS er IWMAC Certified Partner, noe som blant annet betyr at både enkeltansatte hos Bartnes og at Bartnes som selskap er sertifisert og har inngående kjennskap til systemet. «For oss som servicepartner betyr det at vi kan være på hugget til en hver tid – og fikse eventuelle avvik med en gang, uten at vi trenger å involvere Matpartner», forklarer daglig leder i Bartnes AS, Einar Stene.

Matpartner kan på sin side fortsette sin drift uten stopp i produksjonen.

— Bartnes har vært mer enn bare en leverandør for oss. Vi er stadig i samtale med dem og kunnskapen deres gjør at vi føler oss trygge og ivaretatt. Reisen fra starten og frem til i dag har vært problemfri. Bartnes har en serviceinnstilling som gjør at vi alltid får den hjelpen vi trenger, avslutter Smistad.

Dette må du vite om F-gass-forordningen

Vi i Bartnes har laget en artikkelserie som i tiden fremover forklarer hva F-gass-forordningen betyr for deg som eier av kjøle- eller fryseanlegg. Dette er den første artikkelen i serien. Her kan du lese del 2 og del 3.

«Så langt i 2018 har vi sett to avgiftsøkninger på F-gasser – tidligere var det prisøkninger en gang i året fra både leverandører og myndighetene sin side. Avgiftene, kravene og kvotene øker rett og slett så fort at leverandørene hele tiden må øke prisene sine. Prisene på F-gasser har blitt ferskvare – og man må oppdatere seg fra dag til dag», sier servicesjef Frode Buran i Bartnes AS.

F-gassene blir brukt som kuldemedium i blant annet kjøle- og fryseanlegg. Gassene har en høy drivhuseffekt og EU har laget et direktiv for å tilfredsstille sine forpliktelser og målene som er satt av FNs klimapanel. I praksis betyr dette at det blir økonomiske konsekvenser for alle som må kjøpe F-gasser i fremtiden.

Det lønner seg overhodet ikke å lage nye anlegg basert på F-gasser. Når det gjelder eldre anlegg vil selv den minste lekkasje koste mye. Gjennom en rekke tiltak skal prisen på de såkalte F-gassene nå presses opp av både norske myndigheter og av EU.

F-gassene fremstilles industrielt. «I sin tid ble disse kuldemediene valgt siden de var giftfrie og trygge for de som skal håndtere de. Det er nettopp disse egenskapene som gjør at de har høy klimaeffekt: de lar seg ikke bryt ned naturlig», sier John Akre-Aas, produktsjef i Moderne Kjøling AS, og en av Norges fremste eksperter på F-gass-forordningen.

Å fase ut bruken av F-gasser på kun 15 år sees på som sannsynlig siden det finnes gode og tilgjengelige alternativer til F-gassene på markedet.

Prisøkning

Prisen på et av de mest populære kuldemediene (R404A) har steget dramatisk det siste året. Samtidig falt tilgangen til F-gasser med 32% i løpet av 2017. «Av alle tiltakene som innføres i EU er nok det siste det mest effektive: Strupingen av tilgangen til gass i markedet», sier Akre-Aas. (ligger bilde av Akre-Aas i mappa)

Tilgangen forsvinner

Honeywell er blant de største produsentene av kuldemedier, og de har allerede varslet at de stopper salget av R404A og andre kuldemedier med høy klimaeffekt i løpet av 2018. Chemours, en annen stor produsent forteller at de planlegger en månedlig prisøkning på mellom 25 til 30% på R404A.

Det er altså ikke bare de som setter miljøhensyn høyest som har god grunn til å bytte til mer miljøvennlige kuldemedier – prisen på kuldemedier har blitt så høy at det for mange vil bli veldig dyrt ikke å oppgradere anleggene sine.

«En av våre kunder oppdaget en lekkasje på sitt anlegg nå i forrige uke. Kuldemediet de bruker koster nå over 4 000,- per kilo. På grunn av rask respons mistet de bare 25 kilo kuldemedium. Ved større lekkasjer kan prisene på F-gasser rett og slett knekke ryggen på en bedrift», poengterer Buran i Bartnes.

Stadige innstramminger

Den aller første versjonen av F-gass-forordningen ble innført av EU i 2006 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden. I 2015 ble forordningen strammet inn ved å blant annet begrense tilgangen til F-gassene. I 2030 er målet at bruken av F-gasser skal være på 1/5 av nivået man så i 2015.

Det brukes en rekke forskjellige begreper når F-gass-forordningen omtales.
De viktigste er:

F-gasser

Fluorholdige gasser. Menneskelagde gasser som bidrar til drivhuseffekten i århundrer etter at de produseres. De skader ikke ozonlaget og er energieffektive – men har høy GWP-verdi (Global Warming Potential*) – altså har de høy effekt på global oppvarming.

HFK-gasser

Hydrofluorkarboner. HFK-gasser er den mest utbredte undergruppen av F-gasser. HFK- gassene inneholder hydrogen, fluor og karbon. Ble introdusert som erstatning for kuldemedier som brøt ned ozonlaget på tidlig 90-tall, og har vært dominerende på markedet siden midten av 90-tallet.

F-gassenes, og andre drivhusgasser sin effekt på miljøet, graderes etter en skala som forkortes GWP. GWP står for Global Warming Potential. GWP-verdien til en gass defineres som den akkumulerte påvirkningen ett tonn utslipp av gassen har på global oppvarming, sammenlignet med ett tonn CO2. CO2 har således den laveste GWP-verdien siden 1 tonn med utslipp tilsvarer 1 tonn med utslipp – mens de verste F-gassene har mange tusen ganger høyere GWP-verdi.

Regn om F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter

Grenseverdiene som gjelder i den nye forordningen er angitt i CO2-ekvivalenter. Om du ønsker å omdanne F-gass-utslipp til CO2-ekvivalenter kan du for eksempel bruke denne nettkalkulatoren.

Vi kan F-gass-forordningen

Vi i Bartnes har inngående kjennskap til F-gass-forordningen og er sertifisert i henhold til de kravene som EU og norske myndigheter har til kuldebransjen. Vi har også fulgt utviklingen av F-gass-forordningen hele veien og er alltid oppdatert på det siste av endringer og krav.